Hvorfor i all verden synger de ikke på norsk?

En gang i forrige årtusen trodde mange at rockens språk var engelsk, og bare engelsk. Pop, viser og salmer kunne synges på norsk, men overhodet ikke rock. Så på 70-tallet skjedde det noe. parallelt med den voksende visebølgen begynte en del rockere å snuse på sitt eget morsmål. En av de første var Undertakers Circus med LP'en Ragnarock i 1973. Saft fra Bergen og Prudence fra Namsos startet begge ut på engelsk men gled alle over mot norsk. Historien videre kjenner vi med legendariske norsk-språklige band som Stavangeensemblet, The Aller Værste, Kjøtt, Dum Dum Boys og listen kan fortsette i det uendelige.

Det vil si, den fortsetter ikke i det uendelige. I det nye årtusen er det nesten bare noen få rock-artister som bruker norsk. De fleste av disse slo igjennom i forrige årtusen. Hva i all verden er det som skjer? Landet renner over av kvinnelige og mannlige dyktige unge artister som nesten uten unntak lirer av seg mer eller mindre ubetydelige tekster på engelsk til vill applause fra platekritikere og det platekjøpende publikum. Hvor er det blitt av meningen og innholdet? Kanskje de ikke har noe å meddele oss, egentlig? Kanskje Rybaks "You treat me like a boy, I treat you like a girl in ths funny little world" rett og slett hadde blitt for patetisk intetsigende på norsk? Og at det er like greit å pakke mangelen på meningsfull tekst inn i engelsk?

Det finnes heldigvis lyspunkter. Sitter akkurat nå å hører på Bjørn Saksgårds plate NO, god solid blues med gode norske tekster. Betty sin Svart Natt er ute i butikkene nå og har fått flere gode kritikker, men tekster som treffer sjelen. Og selvfølgelig gamlegutta somf.eks. Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksandersen, DDE, De Lillos og Terje Tysland holder det fremdeles gående, men det blir tynt med det norske den dagen de faller fra.

Det var ikke det jeg sa!

Det flyter en mengde sitater rundt i samfunnet som folk bruker i tide og utide. Det interessante er at i mange tilfeller så er sitatene feil eller misvisende og slett ikke det opphavsmannen mente å si, noe eksempler:

Den sterkestes rett: Mange tror begrep "kampen om tilværelsen" og "den sterkestes rett" er begreper som kommer fra Charles Darwin. Det er feil. Darwin sin evolusjonsteori dreier seg om at de mest tilpasningsdyktige har best sjanse til å overleve og formere seg.

Eiendom er tyveri: Feil igjen, Proudhon som er opphavet til dette sitatet sa at eiendom som gir makt over andre mennesker er tyveri.

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta: Den moderne olympiades far, Pierre de Coubertin som skal ha sagt dette, sa det slett ikke. Han sa "L'important dans la vie ce n'est point le triomphe, mais le combat, l'essentiel ce n'est pas d'avoir vaincu mais de s'être bien battu" som oversatt blir noe slikt som at "Det viktigste i livet er ikke triumfen, men kampen, det essensielle er ikke å seire men å ha kjempet godt". Og det er jo ikke helt det samme

Jeg gratulerer!

Jeg gratulerer aktivister av alle avskygninger som har greid å få oppmerksomheten i Norge rettet i mot rasering av Oslo Sentrum og konfrontasjoner med politiet i stedet for det saken handler om: nemlig lidelsene i Gaza.

Israels regjering, militærmakt, Israels Venner og Med Israel for Fred hadde aldri greid den jobben så til de grader grundig som mobben i Oslo gjorde i dag. Det er sjelden Lenins begrep "Nyttige idioter" passer så til de grader godt.