Hvorfor i all verden synger de ikke på norsk?

En gang i forrige årtusen trodde mange at rockens språk var engelsk, og bare engelsk. Pop, viser og salmer kunne synges på norsk, men overhodet ikke rock. Så på 70-tallet skjedde det noe. parallelt med den voksende visebølgen begynte en del rockere å snuse på sitt eget morsmål. En av de første var Undertakers Circus med LP'en Ragnarock i 1973. Saft fra Bergen og Prudence fra Namsos startet begge ut på engelsk men gled alle over mot norsk. Historien videre kjenner vi med legendariske norsk-språklige band som Stavangeensemblet, The Aller Værste, Kjøtt, Dum Dum Boys og listen kan fortsette i det uendelige.

Det vil si, den fortsetter ikke i det uendelige. I det nye årtusen er det nesten bare noen få rock-artister som bruker norsk. De fleste av disse slo igjennom i forrige årtusen. Hva i all verden er det som skjer? Landet renner over av kvinnelige og mannlige dyktige unge artister som nesten uten unntak lirer av seg mer eller mindre ubetydelige tekster på engelsk til vill applause fra platekritikere og det platekjøpende publikum. Hvor er det blitt av meningen og innholdet? Kanskje de ikke har noe å meddele oss, egentlig? Kanskje Rybaks "You treat me like a boy, I treat you like a girl in ths funny little world" rett og slett hadde blitt for patetisk intetsigende på norsk? Og at det er like greit å pakke mangelen på meningsfull tekst inn i engelsk?

Det finnes heldigvis lyspunkter. Sitter akkurat nå å hører på Bjørn Saksgårds plate NO, god solid blues med gode norske tekster. Betty sin Svart Natt er ute i butikkene nå og har fått flere gode kritikker, men tekster som treffer sjelen. Og selvfølgelig gamlegutta somf.eks. Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksandersen, DDE, De Lillos og Terje Tysland holder det fremdeles gående, men det blir tynt med det norske den dagen de faller fra.

Det var ikke det jeg sa!

Det flyter en mengde sitater rundt i samfunnet som folk bruker i tide og utide. Det interessante er at i mange tilfeller så er sitatene feil eller misvisende og slett ikke det opphavsmannen mente å si, noe eksempler:

Den sterkestes rett: Mange tror begrep "kampen om tilværelsen" og "den sterkestes rett" er begreper som kommer fra Charles Darwin. Det er feil. Darwin sin evolusjonsteori dreier seg om at de mest tilpasningsdyktige har best sjanse til å overleve og formere seg.

Eiendom er tyveri: Feil igjen, Proudhon som er opphavet til dette sitatet sa at eiendom som gir makt over andre mennesker er tyveri.

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta: Den moderne olympiades far, Pierre de Coubertin som skal ha sagt dette, sa det slett ikke. Han sa "L'important dans la vie ce n'est point le triomphe, mais le combat, l'essentiel ce n'est pas d'avoir vaincu mais de s'être bien battu" som oversatt blir noe slikt som at "Det viktigste i livet er ikke triumfen, men kampen, det essensielle er ikke å seire men å ha kjempet godt". Og det er jo ikke helt det samme

Jeg gratulerer!

Jeg gratulerer aktivister av alle avskygninger som har greid å få oppmerksomheten i Norge rettet i mot rasering av Oslo Sentrum og konfrontasjoner med politiet i stedet for det saken handler om: nemlig lidelsene i Gaza.

Israels regjering, militærmakt, Israels Venner og Med Israel for Fred hadde aldri greid den jobben så til de grader grundig som mobben i Oslo gjorde i dag. Det er sjelden Lenins begrep "Nyttige idioter" passer så til de grader godt.

Anonym & uten moral eller empati

Jeg har vært bruker av internett i over 20 år. Vært innom forskjellige fora som COM (for den som husker det...), Usenet, mailing-lister, web-baserte diskusjonsfora og blogger. Og det er én ting som slår meg. Bak et tastatur og under pseudonym eller anonym blir enkelte mennesker helt uten hemninger. Det er ikke verre eller bedre i dag enn i 1988, men vi var så uhyggelig få på internett den gangen at det ikke var så til de grader plagsomt som i dag. De kommer med de råeste beskyldninger, karakteristikker og provokasjoner. Det virker som om vissheten om at de ikke kan bli tatt gjør at de mister all folkeskikk. jeg tviler sterkt på at disse personene er villig til å gjenta slikt ansikt til ansikt med den de gjelder.

Jeg har begynt å fundere på om dette er en type mennesker som ikke hverken moral eller og som dermed gjør akkurat hva de vil uten hensyn til andre så lenge det ikke finnes sanksjoner. Kanskje er det den samme type mennesker som forsyner seg grovt av butikker og annen manns eiendom den dagen lov og orden bryter sammen for en stund i forbindelse med en naturkatastrofe (f.eks. raidingen av elektronikkbutikker i New Orleans etter Katarina)?

Send tiggerne hjem... eller....

I media i trondheim har utenlandske tiggere (slovakiske i dette tilfellet) vært tema. Det at noen er villig til å fryse vettet av seg for 100 kr. dagen (vi har hatt ned mot -18°C) synes visst noen er aldeles forferderlig. Fremskrittspartiets løsning er som vanlig et forbud mens ordfører Rita Ottervik presterer å mene at bare trøndere skal få tigge i Trondheim.

Men hva skjer så? I stedet for politirazziaer og forbud (vel, de kan vel kanskje komme etterhvert likevel) så kommer menneskeligheten til syne i trønderhovedstaden. De slovakiske tiggerne får tak over hodet, hjelp til å etablere en konto i Selbu sparebank, instrumenter, etablerte musikere som vil spille sammen med dem på kjøpesentrene i byen.

Oslo kaller seg "byen med det store hjertet", men prøv å slå den!

Nøytrale journalister?

Trygve Lundemo raljerer over Terje Svabø i Uke-Adressa 13. januar. Terje Svabø blir nyhetsanker i TV2's Nyhetskanal og Lundemo mener Svabø sin fortid blir et problem. At Svabø er for EU, at han har jobbet for NHO, at han har et nettverk på norsk høyreside blir et problem når Svabø skal bedrive nøytral, undersøkende journalistikk for TV2.

Men hva er en nøytral journalist? Finnes egentlig det? Jeg tror faktisk jeg vil foretrekke Svabø framfor Lundemo til å lede en f.eks. EU-debatt på TV. Jeg vet nemlig hva Svabø's standpunkt er. Det kan jeg forholde meg til. Trygve Lundemo derimot har jeg ikke peiling på hva mener, og det er mye vanskeligere for meg å forlholde meg til. For politisk nøytral er han neppe, var han det vile han ikke skrevet såpass godt som han gjør...

Den fineste gaven

8-åringen i huset hadde en lang ønskeliste, noe fikk han, noe fikk han ikke. Boken han ønsket seg, det riktige GameBoy-spillet, fine Lego-gaver, klær, filmer på DVD, vi er så rike her i landet at det ikke er mye som mangler. Men i dag, 1.juledag, før frokost måtte han avgårde for å takke for "den fineste gaven": En kopp. Ikke en vanlig kopp, men en kopp med et bilde av to 8-åringer. Gutten vår og en kamerat, i sommersol i Vestfold men hver sin krabbe.

Sist sommer, mens moren fremdeles var syk ble han nemlig invitert på hyttetur med kameratens familie. Flybilletter og alt inkludert. Så han reiste avgårde, alene, fra Værnes til Torp hvor han ble hentet og ferierte en uke på en øy utenfor Sandefjord. I en liten hytte sammen med en familie på fire, uten strøm, PC'er, DVD'er eller GameBoy'er. Koppen med bildet fra denne turen var "den fineste gaven", og det viktigste på 1. juledags morgen var å komme seg avgårde for å takke kameraten.

Mange har sagt at den oppvoksende slekt er egoistiske, bortskjemte og materialistiske. Jeg synes ikke det ser så dystert når barna har slike verdier. Kanskje det er vi voksne som er blitt egoistiske, bortskjemte og materialistiske og trenger å lære av barna?

Den fineste gaven jeg fikk? En 8-åring som sa: "Pappa, jeg må avgårde å takke for den fineste gaven".