Den fineste gaven

8-åringen i huset hadde en lang ønskeliste, noe fikk han, noe fikk han ikke. Boken han ønsket seg, det riktige GameBoy-spillet, fine Lego-gaver, klær, filmer på DVD, vi er så rike her i landet at det ikke er mye som mangler. Men i dag, 1.juledag, før frokost måtte han avgårde for å takke for "den fineste gaven": En kopp. Ikke en vanlig kopp, men en kopp med et bilde av to 8-åringer. Gutten vår og en kamerat, i sommersol i Vestfold men hver sin krabbe.

Sist sommer, mens moren fremdeles var syk ble han nemlig invitert på hyttetur med kameratens familie. Flybilletter og alt inkludert. Så han reiste avgårde, alene, fra Værnes til Torp hvor han ble hentet og ferierte en uke på en øy utenfor Sandefjord. I en liten hytte sammen med en familie på fire, uten strøm, PC'er, DVD'er eller GameBoy'er. Koppen med bildet fra denne turen var "den fineste gaven", og det viktigste på 1. juledags morgen var å komme seg avgårde for å takke kameraten.

Mange har sagt at den oppvoksende slekt er egoistiske, bortskjemte og materialistiske. Jeg synes ikke det ser så dystert når barna har slike verdier. Kanskje det er vi voksne som er blitt egoistiske, bortskjemte og materialistiske og trenger å lære av barna?

Den fineste gaven jeg fikk? En 8-åring som sa: "Pappa, jeg må avgårde å takke for den fineste gaven".