2006-11-05

Hva er egentlig ytringsfrihet?

Menneskerettighetserklæringens artikkel 19 sier: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Dette burde være greit nok. Det handler om "meninger" og "ytringer". Det handler om "opplysninger" og "ideer". Likevel finner presumtivt tenkende mennesker på å publisere private bilder fra en mistet/stjålet mobil under dekke av at det er ytringsfrihet. Som om det hadde noe med saken å gjøre.

Men denne saken er relativt harmløs sammelignet saken om karikaturene av Muhammed. Der ble det publisert bilder som millioner av mennesker fant støtende under dekke av at vi har ytringsfrihet. Nå er ikke jeg særlig bekymret for ortodokse imamer, konservative mullaer og aktivister som svir av ambassader. Jeg er mer bekymret for de millioner som rett og slett blir støtt og såret.

La oss ta et lite tankeeksperiment: I ytringsfrihetens navn kan jeg publisere en tegning av Jesus i seksuelt samkvem med sin mor. Utrolig mange mennesker ville bli støtt av det, og de hadde blitt fenomenalt sirkus og krav om at jeg burde straffes. Det eneste jeg hadde oppnådd var egentlig å gi argmenter til krefter som ønsker at våre friheter skal innskrenkes. Men, jeg kan godt argumentere for at det ikke burde straffbart å publisere slike bilder. Det ville være en ytring som er forsvart av mennesekerettighetene, og ingen burde føle seg støtt.

Og her er vi ved den subtile kjernen av det hele: Retten til å publisere slike bilder er der fordi vi ikke ønsker at makthaverne skal regulere hva som går ut i media. Men det er hverken produktivt, nyttig eller særlig interessant å gjøre det, og det bør heller ikke gjøres av hensyn til alle som blir støtt.

Gå tilbake til Voltaire, Montesquieu og Rousseau og du ser at ytringsfriheten har nemlig en hensikt: Å fremme frihet og demokrati og å sikre at overgrep fra mennesker med makt ikke skal få skje i det skjulte. Ytringsfrihetens forkjempere fra 1700-tallet ville ha grått over en del av det som skjer i dag.

Samtidig: Internett er det største som har skjedd for ytringsfriheten. Bruk det klokt, bruk det mot makten!

2 comments:

Anonymous said...

"Men det er hverken produktivt, nyttig eller særlig interessant å gjøre det" skriver du og litt lenger ned skriver du at vi bør bruke internett (eller ytringsfriheten slik jeg tolker det) klokt.

Akkurat, tenker jeg da. Hvorfor er det bare de kloke ytringene som skal beskyttes av ytringsfriheten? Skal det være forbudt å være dum? Skal det være forbudt å komme med dumme ytringer? Og i så fall hvem skal bestemme hva som er dumt?

Bernt M. Johnsen said...

Er du sikker på at du har lest artikkelen min? Jeg kan ikke se at jeg har foreslått at det skal være forbudt å være dum, eller at det bare er kloke ytringer som skal beskyttes av ytringsfriheten.

Men jeg har kommet med en oppfordring om å bruke den klokt.